På verkstedene mine blir jeg ofte spurt om forskjellene mellom disse organiske og uorganiske pigmentene, samt de ulike måtene de oppfører seg i maleri.
Hva er organiske pigmenter?
Organiske pigmenter inneholder karbon og er vanligvis lyse, rene, lette i vekt og rike på fargestyrke. De består av karbonatomer, som danner sterke, stabile kjemiske bindinger og er alltid tilstede i animalsk, vegetabilsk og syntetisk organisk kjemi.
Det finnes tre typer organiske pigmenter: pigmentfarger, metallsaltpigmenter (eller tonere) og innsjøer.
Pigmentfarger er uløselige og iboende fargede. Tonere og innsjøer starter som løselige partikler, noen ganger kalt fargestoffer. For å fungere som pigmenter er fargestoffene kjemisk eller elektrisk festet til partikler av inert, fargeløst pigment som aluminiumoksydtrihydrat. Fordi de ikke er veldig lysfaste, brukes ikke metallsalter og tonerpigmenter i DANIEL SMITH-maling, men noen produsenter av kunstnermaling bruker dem.
Innsjøer brukes i næringsmiddelindustrien og noen ganger i kunstnernes farger. Alizarin Crimson er et eksempel – selv om Anthraquinoid Red og Permanent Alizarin er mer lysfaste alternativer.
Hvordan er naturlige og syntetiske organiske pigmenter forskjellige?
Naturlige organiske pigmenter er avledet fra vegetabilske eller animalske ekstrakter. De er de originale, mindre permanente versjonene av visse kjente farger. Sepia ble for eksempel tidligere laget av bløtdyrblekkposer, og Carmine ble utvunnet fra cochenillebillen. Indian Yellow, Indigo og Sap Green ble opprinnelig avledet fra planter, Rose Madder Genuine er det fortsatt. Elfenbens-, bein- og vinsort ble laget av malt trekull av brent elfenben, bein og visse tresorter.
Før 1850-tallet var de fleste organiske pigmenter av naturlig opprinnelse, men med fremskritt innen organisk kjemi har de aller fleste blitt erstattet med syntetiske organiske pigmenter - noen av dem simulerer fargetoner som finnes i de naturlige organiske stoffene. Den fysiske formen og nyansen til syntetiske pigmenter kan kontrolleres mye mer forutsigbart enn deres naturlige motstykker, og de har en tendens til å være mer lysfaste og tilby et mye bredere fargespekter. Dagens syntetiske organiske farger inkluderer levende, permanente ftaloer, kinakridoner og perylener.
Farging av organiske pigmenter inkluderer Phthalos, Alizarin Crimson, Anthraquinoid Red (en mer lysfast erstatning for Alizarin), Prussian Blue, Hansa Yellow, Hooker's Green, Indigo, Payne's Grey, Perinone Orange og Quinacridones (som også har gjennomsiktige egenskaper). Til tross for den generelt mer jevne pigmentpartikkelstørrelsen, er det noen få sedimentære organiske stoffer, som Ultramarine Blue, Ultramarine Violet og Cerulean Blue. Gjennomsiktige organiske pigmenter inkluderer Rose Madder Genuine, Viridian og Quinacridones, som lager fantastiske glasurer.
Hva er uorganiske pigmenter?
Disse pigmentene inneholder metaller. De inkluderer de klassiske jordfargene, PrimaTek® og Historic Mineral-fargene, kadmium og kobolt. Utvunnet fra jorden eller laget i laboratoriet ved hjelp av metalliske forbindelser, kan uorganiske pigmenter være gjennomsiktige, gjennomskinnelige eller ugjennomsiktige og er laget av karakteristisk formede partikler med iboende farge.
De fleste av de utvunnede fargene har vært tilgjengelige for kunstnere siden forhistorien, mens mange av de laboratorieskapte fargene har vært tilgjengelige i 100 år eller mer. Uorganiske pigmenter har en tendens til å være ugjennomsiktige, tette, tunge i vekt og helt permanente.
Hva er forskjellen mellom naturlige og syntetiske uorganiske pigmenter?
De naturlige jordfargene eller råmalmene (oker, umber, siennas) utvinnes direkte fra jorden. Deres rike farger kommer fra jernoksider og hydroksyder, kobber, krom eller aluminium, sammen med ulike mengder leire, kritt og silika. DANIEL SMITH tilbyr et uvanlig bredt utvalg av karakteristiske jordfarger.
Når jordfarger brennes eller brennes, blir deres vanlige farge varmere og dypere, og produserer forskjellige nyanser. For eksempel, kalsinert Raw Sienna skaper Burnt Sienna.
De syntetiske uorganiske pigmentene er primært metalliske forbindelser produsert i laboratoriet. De inkluderer koboltblå, kadmiumgul og sinkhvit. Disse laboratoriekreasjonene inneholder færre urenheter og har mindre partikler enn deres naturlige mineralske motstykker. De har en tendens til å produsere jevnere, mindre sedimentære vasker enn de naturlige uorganiske stoffene.
Hvordan brukes uorganiske pigmenter i akvarellmalerier?
Bruken deres er like variert som fargene. Ofte bruker jeg de uorganiske pigmentene mer for deres kvaliteter i en blanding enn for deres farge - dvs. et snev av koboltfiolett i en blanding tilfører veldig lite farge, men fremmer interessant sedimentering. Buff Titanium dykker ned i et fortsatt vått område på papiret, og flytter de andre pigmentene rundt. Nikkel Azo Yellow dykker også gjennom den malte passasjen og skaper en ny form-herlig i høsttrær! Sedimentære uorganiske farger inkluderer alle jordpigmenter som venetiansk rød, kadmiumoransje, koboltgrønn, koboltfiolett, nikkel azogul, månejord, månerød stein. De transparente uorganiske materialene som koboltblå og aureolin (koboltgul) er fantastiske for lagdelte glasurer, og gir den vakre følelsen av gjennomsiktighet og dybde som akvarell er kjent for.